Fuktighetspermeabilitetstesting brukes til å evaluere et stoffs evne til å overføre vanndamp under visse forhold. En fuktighetspermeabilitetskopp som inneholder et tørkemiddel eller vann og forseglet med stoffprøven, plasseres i et forseglet miljø med spesifisert temperatur og fuktighet. Fuktighetspermeabilitetsraten og fuktighetspermeabiliteten beregnes basert på masseendringen til fuktighetspermeabilitetskoppen (inkludert prøven og tørkemidlet eller vann) over en spesifisert tid. Fuktighetspermeabilitetsraten representerer massen av vanndamp som passerer vertikalt gjennom en enhetsareal av prøven innen en spesifisert tid under spesifiserte temperatur- og fuktighetsforhold på begge sider, uttrykt i gram per kvadratmeter per time [g/(m²·h)] eller gram per kvadratmeter per 24 timer [g/(m²·24h)]. Fuktighetspermeabilitetsraten representerer massen av vanndamp som passerer vertikalt gjennom en enhetsareal av prøven innen en spesifisert tid under spesifiserte temperatur- og fuktighetsforhold på begge sider, med en enhetsvanndamptrykkforskjell, uttrykt i gram per kvadratmeter per pascal per time [g/(m²·pa·h)].
Høyere verdier for begge indikatorene indikerer bedre fuktighetspermeabilitet for stoffet. Hovedforskjellen mellom GB/T12704.1–2009 "Textiles - Test Methods for Moisture Permeability - Part 1: Hygroscopic Method" og GB/T12704.2–2009 "Textiles - Test Methods for Moisture Permeability - metoden legges et tørkemiddel i permeasjonskoppen, mens i fordampningsmetoden plasseres destillert vann i permeasjonskoppen. Fordampningsmetoden er videre delt inn i den oppreiste koppmetoden og den omvendte koppmetoden; metoden med omvendt kopp kan kun brukes på vanntette og pustende stoffer. I standardene nevnt ovenfor er det flere alternativer for temperatur- og fuktighetsforholdene i det forseglede miljøet. Derfor, ved å bruke samme testmetode på samme prøve, vil forskjellige temperatur- og fuktighetsforhold gi forskjellige resultater.
Trening genererer mye svette, mens utendørsaktiviteter uunngåelig involverer vind og regn. Dette utgjør en selvmotsigelse: Kroppen må være i stand til å hindre regn og snø i å trekke gjennom samtidig som den kan drive ut svette effektivt. Heldigvis avgir menneskekroppen vanndamp i en enkelt-molekyltilstand, mens regn og snø er aggregerte væskedråper, og størrelsene deres varierer betydelig.
